2016-10-12-photo-00002444

Hei dere,

Det begynner å bli en stund siden forrige innlegg, men det har vært veldig hektisk etter sesongen.

Jeg valgte å avslutte sesongen rett etter OL. Etter hjemkomst var jeg totalt utladet. Jeg ønsket å ha friidretten litt på avstand og heller bryne meg på andre ting. Jeg begynte å studere igjen, jobber aktivt med Ezinne Athletics, Coacher bedrifter, og har i tillegg vært på en herlig ferie i Mexico.

Sesongen gikk ikke som jeg hadde håpet på, samtidig er det mye som måtte være på plass for at ting skulle funke. Jeg tror allikevel at det er sunt å ta ansvar for både nederlag og seier. Når man tar ansvar tar man samtidig eierskap til sin egen situasjon.

«Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente ett annet resultat» – Albert Einstein 

Når ting ikke har gått som planlagt er det utrolig dumt å lukke øynene å fortsette i samme bane. Det viktigste er å være brutal ærlig med seg selv om prosessen, evaluere og ta med seg det gode , la det dårlige være i fortiden og selvfølgelig ta lærdom av erfaringer. Jeg merket uansett etter sesongen at noen tøffe valg måtte tas. Opplegget mitt fungerte ikke optimalt, samtidig merket jeg at jeg trengte å komme inn i et miljø der jeg kunne bli pushet av andre sprintere på trening. Jeg hadde et lignende opplegg tidligere og fikk godt utbytte av det, f.eks i USA høsten i 2011.

Jeg tok saken i egne hender og begynte å søke etter alternativene som fantes der ute. Det måtte være en gruppe som hadde rent mel i posen. En gruppe med flere kvinnelige sprintere på et internasjonalt nivå. En trener som har resultater å vise til, en som jeg kommer godt overens med og som vet hvordan og hva vi burde gjøre for å få ønsket resultat. Speedworks innfridde alle mine ønsker.

dsc_0676

Jeg er i London og trener nå med Speedworks I Lee Valley Athletics Centre, grunnlagt av Jonas Dodoo som er hovedtrener.
Jeg har hatt min første uke med denne gruppen og det er veldig spennende og moro. Opplegget virker veldig profesjonelt og jeg trener med en fin gjeng. Jeg liker at det er et integrert opplegg med fysioterapeuter hver dag på trening. Vi får alle en sjekk før økten og underveis om det skulle dukke opp noe.

Det å flytte var et tøft valg å ta, det innebar at jeg igjen måtte starte på nytt. Nytt land, nye mennesker, ny hverdag. Samtidig følte jeg at det var dette som måtte til. Idretten betyr mye for meg og for at det skal fungere på sikt er jeg nødt til å oppsøke folk og miljøer som motiverer meg. Jeg er så heldig som har en klubb (Bul) som støtter meg fullt ut i valget mitt og jeg er veldig takknemlig for det. Flyttingen ser jeg som noe som vil forlenge karrieren og jeg tenker allerede mot Tokyo 2020.

«Hope lies in dreams, in imagination, and in the courage of those who dare to make dreams into reality»